Live é herligt

"Andreas Jacobsen, Ajax, viser oss at vanlige dager er magiske, fulle av mysterier, overraskelser og humor. Hans historier står fjellstøtt i kjærligheten til menneskene og byen. Pedersgadå i Stavanger er omdreiningspunkt, men humoren og temaene er universelle.

Jeg møtte de små, men allikevel store historiene til Ajax, som veldig ung. De har aldri sluppet taket. Små historier fordi deer korte og handler om hverdagslige ting. Store fordi universet og de største spørsmålene aldri er langt unna.

I mine muntlige versjoner ikler jeg historiene mitt språk i troskap til originalens innhold og poenger. Ajax skrev sine historier mens radio og kino dominerte og fjernsynet var i sin barndom. Den gammelmodige stemningen gjør dem ikke mindre aktuelle. Dagliglivet til "folkå i Pedersgadå" morer oss og får oss til å tenke. På samme måte som myter og eventyr har de verdi på tvers av tiden. 

Han går helt nær. Inn i kjelleren til Johanna og di. Vi setter oss i den slitte sofaen til Frk. Sørensen, under bildet av Jesus som går på Genesarets sjø.Vi smiler når Lovisa med byttå utbryter "ka sko eg vera leie for, eg så bare e blinne på det eina aua. Tenk på adle di så e blinne på begge. Live é herligt. Hattapynten e bleen billige".

"Har kem så vil lov til å senda ein måne opp i loftå" spør Broremann. Johannas svar tar oss fra kjøkkenbenken i Pedersgadå og like til Bestyrerens kontor i enden av Gullgata. I historiens samtid er det 1957, romkappløp og kald krig. Men den er fremdeles aktuell.

Andreas Jacobsen, Ajax, ble født i Vinkelgaten 16 i 1909.  Han arbeidet seg opp i Det Stavangerske Dampskibsselskap. Fra bud til personalsjef. Andreas ville bli tegner, men det var vanskelig i trettiårene.  To venner ba Andreas vise det han skrev og tegnet til Aftenbladet.  Tekstene sto på trykk fra 1934 til i 1991. Ajax likte ikke støy generelt eller omkring sin egen person. Det fortelles at han sluttet i DSD etter førtiniogethalvt år for å unngå alt styret med et femtiårsjubileum.

Søppelkassen i bakgården til Johanna og di finnes ikke lenger. Våre nedgravde søppelkontainere kan ikke brukes som scene for kåringen av Miss Pedersgadå.  Dagens unger vil antagelig aldri kommet på ideen en gang. Mange har forlatt den jordnære egenproduserte leiken til fordel for en hektisk digital verden. Våre liv, omgivelser og teknologi har endret seg mye etter at Ajax la ned pennen. Men våre følelser, undring og drømmer er de samme."